7. Tavler, enlinjeskjema og dimensjonering

Tavler

I en trefaset tavle kan du låse fasen til en enfaset automatsikring eller RCBO. Den låste fasen beholdes ved neste automatiske fordeling; lås bare en kontrollert, bevisst manuell beslutning. Med komplette effektdata er fasestrømmen avgjørende; med ufullstendige data er antall kurser bare et informativt anslag. En kurs på en 3- eller 4-polet automatsikring (eller RCBO) regner programmet som trefaset selv om kursens fasetall fortsatt er 1; en trefaset kurs belaster alle tre faser likt, så manglende effekt svekker ikke kontrollen av fasebalansen.

Listen Tavler, som kan åpnes fra prosjektsiden, inneholder sikringsskapene (høyst 20 per prosjekt). For en ny tavle oppgir du navnet, typen (enfase boligtavle, trefase boligtavle, målerskap / tilkoblingsskap, underfordeling), for en underfordeling den overordnede tavlen, skapet (katalogpost) og størrelsen (1–6 rader, 6–36 moduler per rad).

Antall faser (1 eller 3) kan også angis uavhengig av typen; lar du det stå tomt, bestemmer typen (for en boligtavle er selve typen enfase eller trefase, for en underfordeling/målerskap avgjøres det av kursene som er tildelt den). Et uttrykkelig antall faser har forrang: det bestemmer om fasevelgeren vises for enfaseapparater, og både dimensjoneringen og regelkontrollen bruker det.

I et NEC-prosjekt (USA) er tavletypen load center: med antall plasser, 1- eller 2-polede brytere og GFCI/AFCI-vern, en utskrivbar panel schedule (fordelingstabell) og, på siden Tavler, en lastberegning for bolig. Dette beskrives i kapittelet Prosjektering etter NEC.

I et prosjekt for det ungarske markedet kan en tavle knyttes til et målepunkt i Tilknytningsskjemaet; punktets beregnede effektbehov regnes ut fra tavlen, og målerplassskjemaet viser tilknytning, hovedvern, kWh-måler og tavle i rekkefølge (se kapittelet Utskrift, tegningspakke og DXF, Dokumentasjon til nettselskapet).

Tavleplanleggeren

Planleggeren viser skapet som modulplasser ordnet i rader, med utnyttelsesfelt.

Tavlevisningen ligner et ekte skap: en montasjeplate med DIN-skinne, kabelkanal og N/PE-klemmerekke, og hver apparattype får sin egen front. Det finnes to visninger: Montasjeplate er for redigering (klemmene og kamskinnen er synlige), Frontdeksel viser dekselet, som bare lar apparatfrontene være åpne, med blindplater i de tomme plassene. Med bryterne Merkelapper, Fasemerking og Kamskinne stiller du inn visningen; nettleseren husker innstillingen. Merkelappstripen under apparatet viser merkingen og kursens navn; på en trefasetavle vises også et L1/L2/L3-merke. Redigeringen (dra, piler, Del) fungerer likt i begge visningene.

Til høyre ligger paletten Legg til apparat: treffene vises for koden eller teksten du skriver i søkefeltet (hele listen vises ikke); bare katalogposter som har moduldata (Moduldata), står der. Hvis noen av dine egne poster mangler moduldata, lister paletten dem opp; for dem der dataene kan utledes av teksten, kan du legge inn dataene med én knapp, resten må angis på siden Moduldata. Hvis et apparat ikke har noen katalogpost, snevrer knappen Foreslå inn modulene etter type, poltall, bredde og kursens vern; ett enkelt treff vises i forhåndsvisning, ved flere kandidater (eller ukjent nominell strøm) må du velge fra en liste, og ingenting lagres før du bekrefter.
Apparatene kan flyttes ved å dra eller med piltastene, Del sletter.
Egenskapene til et apparat: tekst, kurser, «Ligger bak» (jordfeilbryter eller hovedbryter), fase.
Reserve: fra paletten kan du også plassere en automatsikring, en jordfeilautomat eller en jordfeilbryter uten kurs; i egenskapene til et slikt apparat vises merket «Reserve», og kursen kan tildeles senere i feltet «Kurser».
Mindre / større nominell strøm: for et apparat med katalogpost går knappene − og + i egenskapene til neste modul med mindre eller større strøm (type, poltall, bredde, utløserkarakteristikk og jordfeilfølsomhet beholdes). Programmet kontrollerer byttet med de vanlige reglene (for stort vern, overbelastet kurs). For en automatsikring kan du med velgeren Utløserkarakteristikk (B, C, D …) bytte til en modul med samme strøm og en annen karakteristikk.
Hovedbryter i ettertid: setter du inn en hovedbryter senere, plasseres jordfeilbrytere og automatsikringer uten overordnet apparat automatisk bak den, slik at enlinjeskjemaet og tilkoblingen følger med umiddelbart. Ved sletting flyttes apparatets underordnede apparater til dets overordnede, og innmatingen til en underfordeling som ble matet fra det, slettes; kursene til det slettede apparatet merkes «ikke plassert» til du gir dem en ny plass.
Knappen Ny kurs; Forslag fra kursene: programmet foreslår en fordeling med forhåndsvisning, som du kan godta eller forkaste. Hvis oppsettet ikke får plass i skapet, anbefaler programmet en større skapstørrelse som du kan sette med en gang. Optimaliseringsmodi: Standard beholder den etablerte plasseringen, Compact sparer plass og kan foreslå et mindre skap, og Installation gjør jordfeilbrytergrupper og reserveplass ved radslutt tydeligere. Modiene endrer bare posisjoner; mindre størrelse krever bekreftelse, og modulantall beviser ikke fysisk kompatibilitet. For en tavle knyttet til tegningen tas kretsene i etasjen som ennå ikke er knyttet til en tavle, med automatisk; hvis etasjen har flere tavler, kan du velge: bare kretsene tildelt denne tavlen, alle ledige kretser i etasjen til denne tavlen, eller de ledige kretsene til nærmeste tavle.
Innmatingens kabel og lengde kan angis (trengs til dimensjoneringen).
Mating av en underfordeling: i underfordelingens egenskaper velger feltet Forsynes fra (overordnet fordeling / enhet) den overordnede fordelingen og den forsynende enheten (et vern eller en hovedbryter). Et merke på den forsynende enheten viser hvilken underfordeling den forsyner, og lenkene Forsyner: i elementpanelet hopper til den underfordelingen.
Forsyning i tegningen: i tegneredigeringen tilbyr den samme velgeren i fordelingsenhetens egenskaper den overordnede fordelingen og enheten. Hvis en tegnet kabel forbinder de to fordelingene, kopierer knappen Bruk lengden i forsyningen i kabelens egenskaper den tegnede lengden over i forsyningslengden; en slik kabel får ikke advarselen «Føringsvei uten kurs» selv uten kurs.
Knytting til tegningen: i plantegningen kan tavleutstyret knyttes til tavlen i egenskapene, og listen Tilkoblede kurser kan angis. Koblingen vises på begge sider («Knyttet til tegningen» / «Ikke knyttet til tegningen»).
I et målerskap må måleren og hovedsikringene legges inn manuelt.
Elbillader: Forslag fra kursene gir hver ladekurs sin egen jordfeilbryter, fortrinnsvis av type B eller EV (type A bare når innebygd DC-feilstrømovervåking, RDC-DD, er krysset av på laderen); for kursene til omformeren og varmepumpen vises en orienterende melding. Detaljer: kapittelet Solceller, elbillader og varmepumpe i prosjektet.
Programmet foreslår tilførselsrekkefølgen etter markedet til prosjekteieren. I Hellas: hovedbryter → hovedsikring (sikringsskillebryter) → jordfeilbryter; i andre markeder den vanlige hovedbryter → jordfeilbryter. Dette er praksis og et forslag, ikke et standardpunkt. Avviker tegningen, advarer regelen Innmatingsrekkefølge (BETAP_SORREND); den kan justeres eller slås av på Regler-siden. Funksjonen ligger bak en tjenestebryter.

I paletten kan du med valget Antall (1–24) plassere flere like enheter samtidig: knappen setter så mange eksemplarer ved siden av hverandre på de første ledige plassene, med én lagring. Får ikke alle plass, plasseres de som passer, og det vises en melding. Etterpå kan du med Gi navn… (for én enhet Gi navn til enheter av samme type) gi dem navn linje for linje i ett vindu, eller fylle ut med prefiks og startnummer (f.eks. F1…F6).

Tilleggsapparater

Samleskinner: N-skinne, PE-skinne.
Indikering og måling: Fasekontrollampe, Delmåler (kWh), Fase-/spenningsovervåkingsrelé.
Styring: Trappelysautomat, Impulsrelé, Tidsbryter, Ringetransformator, Strømforsyning for DIN-skinne.
Vern og annet: Sikringsskillebryter, Lastskillebryter, Stikkontakt for DIN-skinne, Motorvernbryter.

Med katalogkode kommer apparatet også med i mengdeoversikten.

Rekkeklemmerekke

Med tilkoblingsmåten «Rekkeklemme» vises det på montasjeplaten en automatisk rekkeklemmerekke (X1) bygget fra klemmelisten: den plasseres i høyre ende av den første ledige raden og kan dras andre steder med musen. Hvis den ikke får plass, vises en egen skinne nederst, og det gis en advarsel. Mengdeoppstillingen inkluderer rekkeklemmer, endeplater, blindlokk og kamskinner.

Rekken X1 kan slettes med knappen Slett klemmerekke X1 over montasjeplaten (etter bekreftelse): tavlen går over til tilkoblingsmåten «Direkte på apparatet», og klemmene blir værende på apparatene. Samme sted henter knappen Gjenopprett klemmerekke X1 den tilbake.

Standardverdien for tilkoblingsmåten er Avgreningsklemme for hovedstrømkretsen: i stedet for rekken X1 (verdien Rekkeklemme gir rekken X1) plasseres én felles blokk på montasjeplaten: på en enfaset tavle med polene L, N, PE, på en trefaset med L1, L2, L3, N, PE (fasetallet kommer fra tavlen eller kursene). Kursenes ledere kobles til tilsvarende pol på blokken (i listen X1:L1, X1:N, X1:PE), blokken kan dras på samme måte, og mengdeoppstillingen får én avgreningsklemme (uten rekkeklemmer per klemme og uten endeplate).

Kontroll av tavlen

Panelet Regelkontroll i planleggeren kjører regler: standardiserte (f.eks. manglende jordfeilbryter, manglende eller for stort vern, overbelastet kurs), fysiske (får ikke plass i skapet, ingen moduldata, ikke plassert), strukturelle (avvik fra koblingen i tegningen) og praktiske regler (jordfeilbryterens fyllingsgrad, belysning bak én jordfeilbryter, fasebalanse, reserve, hovedbryter). De praktiske reglene kan du slå av/på på siden Tavleregler, og alvorlighet og terskel kan også stilles inn; de standardiserte og fysiske reglene er faste. Informasjonsmeldinger kan skjules.

Krav om jordfeilbryter. Om en kurs trenger en 30 mA jordfeilbryter, avgjøres både ut fra kursens navn og ut fra tegningen: hvis du har tegnet en stikkontakt eller et lysarmatur på kursen, eller en av enhetene på den står på badet, krever kursen jordfeilbryter, selv om navnet antyder noe annet. Programmet leter også etter jordfeilbryteren langs forsyningskjeden: kursene i en underfordeling kan være beskyttet av en jordfeilbryter i overordnet tavle. Med TT-jording (prosjektets data for Jordingssystem) får hver sluttkurs uten jordfeilbryter en feil, fordi feilvern der krever jordfeilbryter; feilsløyfen (Zs) beregnes da ikke. I et TN-system får en kurs bak en jordfeilbryter, der automatsikringen kanskje ikke kobler ut (Utkobling er ikke sikret), bare en advarsel. Regelen For liten jordfeilbryter varsler når jordfeilbryterens merkestrøm er lavere enn den anslåtte samtidige strømmen i kursene og underfordelingene bak den; den automatiske fordelingen velger heller ikke i stillhet en for liten jordfeilbryter eller hovedbryter. Ved siden av feilen «ingen moduldata» finnes knappen Velg fra katalogen (også i forhåndsvisningen av forslaget): programmet leser manglende moduldata ut av katalogpostenes tekst (type, antall poler, utløserkarakteristikk, strøm, mA) og setter inn riktig post på enheter uten post. Det skriver til dine egne innstillinger, overskriver aldri eksisterende moduldata og sier fra hvis det ikke finner en passende post. Hvis flere katalogvarer passer, spør programmet hvilken som skal brukes, og husker valget ditt.

Enlinjeskjema

En oversikt over tavleplanleggeren finnes på siden Tavleplanlegger. Om enlinjeskjemaet generelt, med eksempelfigur: Enlinjeskjema. Knappen Enlinjeskjema åpner et enlinjeskjema som er beregnet ut fra tavlen og kurslisten (ikke en lagret tegning, den viser alltid dagens data). Arkstørrelse (A4/A3) og retning kan velges; med mange utganger deles det på flere ark, med standard tegningshode; Skriv ut / Lagre som PDF. Dimensjoneringskolonnene (Ib, ΔU) vises også på det. Hvis det er feil i tavlens data, eller en kurs ikke kommer med på tegningen, forteller en advarsel det.

Flerlinjet strømveiskjema og klemmeliste. Med visningsvelgeren på enlinjesiden kan du bytte til et flerlinjet skjema over strømveiene: fra samleskinnene via apparatenes poler og klemmene til kabelen og lasten vises hver leder. I tavlens innstillinger er tilkoblingsmåten Avgreningsklemme for hovedstrømkretsen (standard: én felles blokk med polene L, N, PE eller L1, L2, L3, N, PE), Rekkeklemme (kablene ender på klemmene i rekkeklemmerekken) eller Direkte på apparatet (lederne går til apparatets klemme uten rekke). Siden Klemmeliste (åpnes fra tavlesiden) lister klemmene leder for leder med en tegning av klemmerekken, strømveien per kurs (innmating, apparat, klemme, kabel, last) og til slutt materialbehovet (klemmer, endeplate, skinnemodul); de beregnede dataene er veiledende. De to skjemaene og listen kan også slås på som ark i tegningspakken (per tavle), og inngår der i sidenummereringen og innholdsfortegnelsen.

Dimensjonering (veiledende beregning)

I panelet Dimensjonering i planleggeren ser du per kurs: effekten (oppgitt, eller foreslått fra utstyret), belastningsstrømmen (Ib), vernets merkestrøm (In), ledningens strømføringsevne (Iz), lengden og spenningsfallet sammen med fallet i innmatingen; en verdi over grensen er rød. Per tavle summeres fasebelastningen og størrelsen på hovedbryteren. Den foreslåtte effekten kan du ta over i kursen med ett klikk (som redaktør).

Gruppering og temperatur: hvis flere sterkstrømskurser går sammen i samme føringsvei (f.eks. i samme installasjonsrør), reduseres strømføringsevnen med grupperingsfaktoren (ved 3 kurser ×0,70); omgivelsestemperaturen stiller du inn på siden Tavleregler (standard 30 °C). Korreksjonen vises som et lite tall under Iz.
Utkobling (Zs): programmet regner ut sløyfeimpedansen (nettets Ze + innmating + kursens fase- og vernleder), og kontrollerer at automatsikringen løser ut sikkert (B: 5×, C: 10×, D: 20× In). Hvis ikke, er Zs rød, og den største tillatte lengden vises. Verdien av Ze (standard 0,35 Ω) stiller du inn etter måling på stedet eller opplysninger fra nettselskapet.
Lengde: hvis kursen har en tavle i tegningen, er lengden den lengste veien fra tavlen til det fjerneste utstyret (for en kurs med avgreninger ikke summen av grenene). Uten tavle eller for en tegning som ikke henger sammen er det summen av føringsveiene, og merknaden viser det.

Inndata: for kursen effekt, cos φ, samtidighet og lengde; for tavlen innmatingens kabel og lengde.

Underfordelingens innmating i dimensjoneringen. Hvis en fordeling forsynes fra en enhet i en annen fordeling, kontrollerer programmet innmatingen med to regler (Ib ≤ In ≤ Iz): underfordelingens samtidige strøm (sammen med dens egne underfordelinger) må ikke overstige merkestrømmen til den forsynende vernet (Innmatingen til underfordelingen er overbelastet), og vernets merkestrøm må ikke overstige tilførselskabelens strømføringsevne (Tilførselskabelen er ikke beskyttet); sistnevnte beregnes med den ugunstigere installasjonsmetoden B2. Den melder en feil hvis innmatingen ikke er i samsvar. Hvis den forsynende enheten er en jordfeilbryter eller en hovedbryter, måler programmet innmatingen mot nærmeste overstrømsvern langs forsyningskjeden (i overordnet tavle, eller om det ikke finnes, forsyningens forankoblede vern); finnes det ingen, advarer det om at tilførselskabelen ikke er beskyttet mot overstrøm. For innmating med gG-sikring er vilkåret strengere (I2 ≤ 1,45 · Iz): fra 16 A kan sikringens merkestrøm høyst være 0,906 ganger kabelens strømføringsevne.

Hurtigkalkulatorer. Hvis du bare trenger dimensjonering for enkeltkurser, ikke fra tegningen, kan du i feltet Kalkulatorer for elektrikere på forsiden (også uten registrering) prøve de samme formlene: spenningsfall, kabeltverrsnitt og automatsikring, effekt og strøm, samt Ohms lov, energikostnad, effektfaktorkorreksjon og materialoverslag. Kalkulatorene er veiledende utgaver for én kurs, og verdiene i skjemaet kan deles i en lenke.

Beregningsgrunnlag. Knappen Beregningsgrunnlag i raden i dimensjoneringspanelet åpner et vindu for den aktuelle kursen: hvor hver inndata kom fra (oppgitt, standardverdi, fra kursens rolle, fra tegningen eller antatt), under hvilke forhold (f.eks. kobberleder, PVC-isolasjon, omgivelsestemperatur, gruppering) og med hvilke kilder programmet regnet, og hva som begrenser resultatet (manglende data). Et sammendragsmerke i toppen viser hvor mange av de brukte verdigruppene som er kontrollert. Skal kontrolleres betyr at verdien ennå ikke er faglig gjennomgått; det er ikke en feil, men en opplysning, og det betyr ikke at verdien er kontrollert mot en standard. Ansvaret endres ikke: vinduet gjør bare beregningen gjennomsiktig, og prosjekterende er fortsatt ansvarlig for at dimensjoneringen er riktig og i samsvar med standardene.

Veiledende beregning. Strømføringstabellene, formelen for spenningsfall og grenseverdiene venter på godkjenning av en elektroprosjekterende. Beregningen erstatter ikke prosjekterendes ansvarlige dimensjonering.

Kortslutningsstrøm og selektivitet

I dialogen Innmating (prosjektsiden, «Flere innstillinger») kan du oppgi kortslutningsdata: kortslutningsstrømmen i tilkoblingspunktet (Ik3), din egen transformator (Sn, uk) eller type og merkestrøm for forvern; kildens prioritet: Ik3 > transformator > Ze. Ut fra dette beregner programmet veiledende den største kortslutningsstrømmen på samleskinnen i tavlen (vises i toppen av Dimensjonering-panelet) og den minste (kolonnen Ik min per krets).

Bryteevne: merkebryteevnen (Icn) til en automatsikring kan ikke være lavere enn den største kortslutningsstrømmen på samleskinnen; et apparat uten Icn-data kan ikke vurderes.
Forsyningsvern: i en underfordeling må den minste kortslutningsstrømmen være stor nok til at forsyningsautomaten løser ut momentant.
Selektivitet: panelet Selektivitet gir en vurdering for hvert par forvern–etterfølgende vern (selektivt, delvis, ikke selektivt, kan ikke vurderes); klikk på en rad viser utløserbåndene. Under 0,1 s avgjør bare produsentens selektivitetstabell; ved en gG-sikring som forvern er vurderingen foreløpig «kan ikke vurderes». Regelen kan slås av og på på siden Tavleregler; kortslutningsarket i gruppen «Beregningsvedlegg» i planpakken skriver ut det samme.

Veiledende beregning. Faktorene (c_max/c_min, x', ρ) og punktene i EN 60898-1 venter på kontroll. Funksjonen gjelder ikke i NEC-prosjekter (USA).

Moduldata fra katalogen

På siden Moduldata viser knappen Legg til manglende moduldata fra katalogen i en forhåndsvisning prislisteposter som kan tolkes og ennå ikke har moduldata. Etter kontroll registrerer Lagre dem; eksisterende egne eller delte data overskrives ikke. Ved en tvetydig post velger du fra en liste; i delt modus kan bare en administrator gjøre dette.

Skrive ut etiketter

I tavlevisningen åpner knappen Etiketter etikettutskrift i en ny fane. Det er to moduser: Apparatstrimmel (tavlens apparatetiketter på én rad) og Etikettark (standard A4-maler eller egendefinert størrelse; med Startcelle fortsetter du et delvis brukt ark). Ved utskrift setter du skaleringen til 100 % (ikke «Tilpass til siden») og uten marger, ellers forskyver etikettene seg.